tea tray in my kitchen...

Te er som vin.

Den første kontakten med teen er lukten, gjennom nesen: man begynner med

å lukte teen, bevist eller ikke, så snart koppen løftes mot munn/nese. Denne 

typen lukting, kaller vi direkte lukting. Den tilfører kun svært begrenset 

informasjon om det vi er i ferd med å drikke. Når vi puster inn på vanlig 

måte når kun 10% av molekylene nervecellene for lukt. Denne prosenten

kan økes betraktelig ved å puste inn kortere og sterkere: det som tesmakere 

    kaller å "sniffe".

Det følgende steget foregår i munnen, når man tar en slurk. To sanser deltar:

smak og berøring. Når det gjelder smaken er det tre forskjellige grunnsmaker

i teen: bitter, sur og søt, hver av dem oppfattes i forskjellige deler av munnen/

tungeregionen. Vår berøringssans blir aktivert ved teens kontakt med slimhinnen

og tennene: den gir oss informasjon drikkens struktur og temperatur. Det er i 

denne fasen vi kan kjenne teens snerp, dens fylde og mykhet. Vi har fortatt ikke

noen persepsjon av aroma, så dette stadiet sier oss svært lite om teens smak.

Når man svelger foregår noe som kalles retro-olfaction, med andre ord, man

slipper luft ut gjennom nesen som samtidig forårsaker et inntak av luft gjennom

munnen. Denne "lufttrekken" setter i sving den følsomme delen av vårt lukteorgan

og vi kan oppfatte 100% av aromamolekylene. For å forstå viktigheten til dette 

trinnet, kan man forsøke å holde seg for nesen når man svelger: du vil oppdage

at persepsjonen blir begrenset til de tre grunnsmakene bitter, sur, søt og aromaene

er fullstendig fraværende.

Således er det egentlig gjennom lukten at vi kjenner det grunnleggende i det vi

"smaker" og det er først gjennom lukten at den aromatiske kompleksiteten i en drikk

som te, kan åpenbare seg.

Favoritten er grønn te fra Japan som har en enestående smak av friskhet og renhet.


Ha en fin kveld!